norwegianART

Energien føk gjennom ham. Energi fra musklene fra maten fra kuen fra gresset fra solen. Den grep tak i skuldrene hans, samlet seg og kastet steinblokken opp til Harr, fire favner opp, på toppen av en bro over en uttørket elv. Både hans muskulære kroppsbygning og hans ignoranse gjorde han i stand til et slikt krafttak. De hadde ikke engang betalt for styrken hans. Bare for den skjøgen av en mor han hadde… som de kalte henne, bak baken til bastarden og henne selv. Denne dagen var han så vidt kommet over tallet tjuefem. Hans mor var der ikke denne dagen. Hun kom ikke til tretti.                           *Kulden krøyp litt innover lårene henn...

Jeg føler jeg er en byrde, jeg presser meg på, jeg gjør ingen nytte.Jeg holder meg for meg selv, jeg vil helst være alene.Jeg kan ikke noe for det, jeg er bare ikke glad lengre. Jeg kan si, jeg er ganske så ulykkelig.Jeg vil ikke si at jeg har noen å gå til, noen jeg vil snakke med, om mine tanker, de kan være, for farlige til å tenkes.Jeg er alene, men jeg ville ikke byttet med noen andre, Jeg unner ingen andre slik ulykkelighet, slik fortvilelse som jeg føler.Jeg skulle ønske at noen forstod meg, så på livet mitt fra min side, noen som kan føle mine skrik om hjelp, noen som har styrke nok til å hjelpe ett barn født i helvette, ett barn s...

"A poem," someone said to me, "is an entry to your soul. Be careful who you show it to, or you'll never reach your goal." I took his advice in mind, and thought "I'd better stop writing for some time." But the years went on, And I was lost, I committed an awful crime. I found the man, who had taught me the lesson, I opened his soul, and I ripped it apart. I ran away, terrified, and thought "Now, my life shall start." And once again, I was where I were at the time I was taught to take care. And I started to write, and I never stopped, not once to be aware That the man who had taught me, was partial correct, 'cause a poem is part of ones s...

Døra small og stillheita kunne høyrast. Endeleg aleine. Ikkje heilt aleine så klart. Ved sida av ho låg ein pakke, sulla inn i eit teppe. Den mest verdifulle gåve, Guds mest verdifulle gåve. Så sa dei. Men då ho såg klatten for fyrste gong – Ja, klatten. Den var ikkje slik ho ville, slik ho trudde. Den var alt anna. Klatten var litt grå, klumpete, tjukk og den hadde berre ein liten, våt hårtjafs. Det likna på vissent gras som ikkje ein gong kyrne ville ete. Han sa den var mjuk, men ho torte ikkje ta i den. Han sa den var perfekt, men ho kunne ikkje sjå… Kva mor kunne leva med eit barn ho ikkje kunne ta i? Ho følte seg broten, knust, reve i...

                      Han der John Travolta Vi hadde vært på fest hele gjengen, til langt på kveld. Jeg, Anne og Betine. Alle tre hadde brukt tiden vi egentlig skulle gjort lekser på, til å feste og bare nyte livets goder. "La oss bare ha det gøy!" hadde jeg sagt mens vi satt i baksetet på den gamle bussen. De andre lo og nikket slik som de alltid gjorde når jeg talte kloke forslag. Jeg lo sammen med dem med det dumme smilet jeg alltid hadde om munnen.Festen hadde vart lenger enn vi trodde, og bussene hadde sluttet å gå dagen før, og vi måtte søke ly i ett vandrehjem ikke så langt fra klubblokalene. Det var ett dystert sted, for å være ærl...

Den strakte seg høyt mot den klare blå himmelen. Det var usikkert om den var laget av glass eller is – eller kanskje stein. Polert lyseblå stein med et dypt og uhyggelig mørke. Det virket som om det levde. Mørket. Det beveget seg under overflaten og så ut til å svømme gjennom massen som om det var vann. Magen truet med å vrenge seg. Han svelget tungt for å hindre noe av det å nå munnen. Han klarte det ikke helt. Brenne den muren. Brenne dem som gjorde dette. Brenne ham… Han avsluttet den tankerekken før han kom til å tenke på det utenkelige. Fael Niall og landsbyen hans hadde våknet opp til muren, en tjue favner høy mur omkranset nå den li...

Jeg lot de myke hendene dine kjærtegne ansiktet mitt, mens du la bandasjen rundt de blødende sårene mine. Og du lovte, sverget på at du aldri ville forlate meg.Jeg stolte på deg, og smilende lot jeg deg kysse blåmerkene, ømt. Smerten svant mellom de tunge hjerteslagene mine, og jeg følte.Du ga meg vinger, spunnet med kjærlighetens vakre, sårbare stoff. Og, mens du løftet meg opp, fløy hjertet mitt høyere enn jeg hadde ønsket.Jeg, som nettopp hadde vært sårbar og alene, fikk tilbake tankene mine. Men jeg elsket, og var mer sårbar enn noensinne.Jeg lot de myke hendene dine kjærtegne meg, og jeg åpnet tankene mine til deg, takknemlig over å b...

To hurt someone like he did with you is a serious crime, my friend. I can't remove pain, I can't undo his actions, I can't heal your memories. I can only be there for you in the future.The previous events can't keep hurting you as they did, still does, and will do when you thing about it a lot, I will do my very best to heal you, as much as ever possible.I will be there for you, you are my friend, my friends are the very reason why I'm alive, you are the very reason why I'm alive.When we talk about his actions, when you cry inside, I feel a pain, I almost die inside when I see you hurt, when I see your eyes drown, when I see the sparkle in...

Worlds crashing into the darkness of oblivion all set in motion by a single event insignificant to the person and those around until the consequence revealed the stroke of a brush the splatter of hand meeting canvas a picture so perfect by the imperfect actions of a mind metting a soul a hand helped as the strokes raced across the canvas and assisted by another deciding to help changed a canvas deciding to help changes everything in the smallest of ways and in the biggest of gesturesEven the smallest of gestures can be the largest if the one who gestures gives his all, his soul to the gesture

The internet has made it all way too easy. -Yeah, just to easy.Too easy to think, too easy to publish and too easy to go look at everyone going about their lives.Too easy to have a peek at the other side of the world.Too easy to organize and do crime, too easy to lie and do terrible things.Too easy to give life to new lifeforms, yeah, we can work miracles.Too easy to form societies around people and their thoughts. -To think that people would find so much interest in journals and logs of people's life, even though it does make people think.>Through the looking glass we see, another world, and we breach on their privacy.