Photo: Thomas Eidsaa, an overgrown abandoned churchyard of the Thomas family in Wales. Before leaving, God showed it in a vision and led me to it, for I had prayed: Lord! Let me die here and make a memorial away from home, away from the children I lost. I followed his voice and found this graveyard covered in overgrown daisies and snowbells. David Thomas, John Thomas, Mary Thomas, Elanor Thomas, etc... ¨Jewish world supreme, Davidic heir...¨ Thank you Yahuah. Originally called ¨everything and nothing.¨ A Norwegian poem. Skrevet I 2009. Frossne bladet. Livet så vakkert. Duggen i morgensol. Slukker min sjel. Livet så mørkt. Solen så rød. Hvorfor så vakkert. Tilgitt. Forsvinn bort i støvet Langt bort ifra omverden Mere enn nå var alltid for litet Livet så mørkt Seks fot under død under løvet molden så svart. Epletreet står ensomt i hagen all frukt er fallen og bladene frossne det som ei var ble alltid for mye og ingen kom til mennesket. alene langt bort ifra omverdenen en
Som når tusen skoger brant, slik var smerten i mitt hjerte da jeg savnet deg min venn så nær men likevel langt borte kunne jeg se ditt hjerte dine myke leppers smil… elske din kropp og hjerte men ikke være deg nær!!! mitt hjerte flammer opp som glør ifra tusen skår i en vakker kjølig sommer dag dine hender som forsvant Var det virkelig ett? Var vi to, kjærlighet der vi stod Var det lov eller likevel borte som flammen lengter etter regn hvor vi gravde ett spor en morgen plantet frø og ventet på tegn for mitt hjerte´s indre kull, som lengtet etter vann tåre-arr som syre svir opp mine henders gniss tåpe røsker tryne fylt av gris og sæd og tiss det er slutt... hundre ganger nær, og tusen ganger borte hvor er lysets kjærlighet i tro og håp om nåde.